Den Industriele Revulusjon

Då midten av 1700 tallet kom de første maskinene, som gjorde at menneskene ikke trengte å bruke så mye muskelkraft. Det startet i England med en spinne og veve maskin.

Etter hvert som man fant ut at det var lønnsomt å bruke maskiner bygde man større og større. Noe som gjorde at man trengte fabrikker for å få plass til dem. Som oftest var fabrikkenes maskiner drevet av vannkraft, derfor lå de ofte ved elver. I Storbritannia økte befolkningen enormt med den industrielle revolusjon de gikk fra å være 10 millioner til å bli 42millioner innbyggere. Grunnen var at det var mer og billigere mat å få, flere giftet seg, og det var færre sykdomsepidemier og kriger.

I 1800 ble jordbruket mer effektivisert, ved at man drev med vekselbruk hvor man, dyrket ulike ting, på ulike områder. Dette førte til mer næringsrik jord, noe som ga større avlinger.

Dyreholdet ble også effektivisert, og man tok i bruk flere maskiner i landbruket. Derfor var det ikke lenger bruk for så mange arbeidsfolk på landet, så disse flyttet i stedet inn til byene for å jobbe på fabrikker. Det komiske med denne utviklingen er at det ble flere folk men mindre jobber, noe som igjen ville føre til arbeidsledighet. Dette kalles urbanisering. De som jobbet i fabrikkene var utsatt for kyniske fabrikkeiere, og elendige arbeidsforhold. Fabrikkeieren kunne si deg opp uten grunn, og ble du skadet hadde du ikke rett på erstatning.

Derfor kom fattigkassen og frelsesarmeen på miten av 1800.

Det var 12-14 timers arbeidsdag, men protesterte du, fikk du sparken, men til slutt ble arbeiderne lei, og gikk sammen i protest. Dette skapte fagforeninger, som skulle hevde arbeidernes rett, og i 1824 ble de lovlige.

Ettersom kvinner og barn kunne kreve mindre lønn enn menn var de ettertraktede. Ofte måtte små barn jobbe med spinne maskiner eller i gruver, som ofte raste sammen.

I 1842 kom det heldigvis en lov som sa at barn under 10 år og kvinner ikke fikk jobbe i gruvene.

Arbeiderfamiliene bodde ekstremt trangt, og ikke før 1815 ble det vanlig med doer. Disse folkene hadde dårlige kosthold, som førte til underernæring, og kort levetid. Kort sagt arbeidernes livskvalitet var elendig.

Preussen blir mektig

Preussen var en tysk stat et svakt militær, som de hadde brukt lite penger på. Krupp våpenindustri holdt til der, og Simens & Halske drev med telegrafi og elektriske produkter.
Da kongen av Preussen ville øke bevilgningene til hæren, var den folkevalgte forsamlingen i mot.
Allikevel utnevnte kongen Otto von Bismark til statsminister med ide om at han skal gjennomføre en hærreform.
Oto von Bismark mente at de store spørsmåene i tiden ble avgjort med jern og blod, derfor ble han kalt jernkansleren.
Da danskene i Shleswig Holstein brøt en avtale med tyskerne erklærte Preussen og Østerrike krig mot dem.
Napoleon III i Frankrike begynte å bekymre seg for Preussen sin makt, og ville stoppe dem.
Otto von Bismark ville gjerne at Frankrike skulle gå til krig mot Tyskland for da ville alle få en felles fiende noe som ville føre statene sammen.
Derfor var han ekstra frekk mot Frankrike, og keiseren lot seg tirre, og erklærte krig.
Dette klarte å føre Tyskland sammen, og ble starten på den europeiske statsbyggingen.

Nasjonalismen vokser frem

Nasjonalisme vil si å dyrke og verne om eget språk og kultur.
I de landene som Napoleon hadde okkupert vokste nasjonalismen fram.
Spesilt i Tyskland som bestod av mange småstater, som hadde fått grenser etter hva fyrster og konger ønsket. Folket var ikke enig med grensene, og nasjonalfellesskapet vokste med likt språk, kultur og skikker. Innen kunst og litteratur preget nasjonalromantikken det som ble laget.
Frankrikes president Ludvig Napoleon viste seg å være meget udemokratisk, og hans største ønske var å bli keiser. derfor gjorde han i1851 statskupp, og utnevnte seg selv til keiser Napoleon III.
Folket var ikke særlig fornøyde, men han hevdet sin makt ved en stor massaker i Paris.

Revolusjon og opprør i 1848

Borgerskapet i 1830 bestod av fabrikkeiere, handelsmenn, banksjefer og advokater.

Tyske Karl Marx var sønn av borgerskapet, men da han så hvordan arbeiderne i fabrikkene hadde det, begynte han danne seg sosialistiske tanker. Han så for seg et sosialistisk samfunn uten klasseskille, der alle hadde stemmerett, og alle eiendommer var felleseie. Sammen med Friedrich Engels utviklet han marxismen som mente at avbeiderne måtte gå sammen i protest mot borgerskapet.

Da regjerinen i Frankrike i 1830 ville avskaffe pressefriheten igjen, og videre endre samfunnet til den styreformen som var før revolusjonen. Dette fikk folket til å gjøre opprør, og det ble til tre dager med kamper i Paris. Det endte med at kongen og regjeringen ble avsatt, og en regjering og en ny konge ble innsatt.

I 1846 til 47 var det en dårlig kornhøst, og økonomisk krise.
Mange mistet jobben, og derfor ble det opprettet nasjonalverkstetder hvor folk kunne jobbe.
Statsministeren Francois Guizot var ekstremt upopulær for han nektet arbeiderne stemmerett. I februar 1848 kom det til gatekamper i Paris, men Nasjonalgarden grep ikke inn.
15. juni marsjerte arbeiderne inn i regjeringssalen, og kastet ut representantene. Det ble en voldsom klassekrig i Paris sine gater, og 10 000 ble drept, og mange såret. Andre igjen, ble sendt til straffekolonier.
Til slutt bestemte den grunnlovgivendeforsamling at Frankrike skulle bli en republikk.
Napoleon Bonapartes nevø Ludvig Napoleon ble president.

Denne revolusjonen spredte seg også til Europa, men i de fleste byene klarte styresmaktene å slå ned de opprørete arbeiderne.

Kielfreden

Den Svenske hæren vant et slag over Napoleon, og derfor måtte kong Fredrik av Danmark skrive under på at Norge ble i union med Sverige. Dette skjedde den 4.1.1814. og ble kalt kielfreden fordi den ble underskrevet i Kiel. 16. Februar innkalte Kristian Fredrik til møte på Eidsvoll og de bestemte seg og gjøre opprør mot Kiel freden. 10. 4. samme år samlet 112 utsendinger seg på Eidsvoll for og lage grunnlov. Grunnloven de lagde byggde på folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsipet og trykke og talefrihet, resten var forsamlingen uenige om. De delte seg i to partier unionspartet og selvstendighetspartiet. Unionspartet ville ha union med Sverige og selvstendighetspartiet ville være et eget land med Kristian Fredrik som konge. Selvstendighetspartiet vant, og 17 mai 1814 ble grunnloven undertegnet.
Alle menn over 25 år fikk stemmerett. Riksforsamlingen valgte Kristian Fredrik som konge og Norge ble selvstendig for første gang på 434 år.
I juni 1814 kom tyske og franske diplomater til Norge for å kreve at kielfreden bel innfridd. Men Kristian Fredrik nektet, så Sverige gikk til krig mot Norge.
Til slutt høsten 1814 vedtok stortinget en union med Sverige, som varte helt til 1905.

Norge får grunnlov

På slutten av 1700-tallet var Norges utenrikshandel i vekst. Norge solgte trelast til Storbritania og jern til Danmark, og importerte korn fra Danmark. Det var kun de som bodde i byene som fikk drive handel. Handelsmen og godseiere dannet overklassen, og tjenere og arbeidere dannet underklassen. Den danske kongen styrte landet via futer, sorenskrivere, amtmenn, prester, offiserer og tollere som var blitt utdannet i København, og sendt til Norge for å styre der. Økonomine var også på vei opp, men folk syntes Danmark hadde for mye makt og tenkte derfor på en union med Sverige.
På starten av 1800 var den Dansk- Norske flåten Europas nest største flåte, og derfor var britene redde for at den skulle bli Napoleons.
Grunet dette angrep britene Danmark noe som førte til at de måte gi fra seg mye av flåten sin. Derfor allierte Danmark- Norge seg med Frankrike. Nå kunne ikke Norge lenger drive handel med Storbritania og i tillegg var det hele tiden små sammenstøt mellom partene.
Da den danske kongen erklærte krig mot Sverige fikk Norge fiender på alle kanter, og hungersnød og sykdommer herjet folket fordi kornhøsten hadde slått feil.
Da Greve Hermann Vedel Jarlsberg begynte å gjøre alvor av unions tankene med Sverige fikk den danske konge Fredrik VI i stand en handelsavtale med britene, så Norge igjen kunne importere korn fra Danmark.

I 1812 tok handelsavtalen med britene slutt, i tillegg kastet Sverige seg inn i kampen mot Napoleon med betingelsen å få Norge hvis de vant.
Kornhøsten slo igjen feil og hungersnøden herjet igjent. Derfor ble prins Kristian Fredrik sendt til Norge for og ordne opp.

Napoleon Bonaparte

Napoleon Bonaparte ble født på Corsika i 1769. Da han var 15 år begynte han på en hærskole i Paris, denne utdannelsen skulle egentlig ta tre år, men Napoleon brukte bare et år på den. Da han var 16 ble han utnevnt til løyntnant og ikke lenge etter ble han offiser, fordi han hadde høtstående venner. I 1793 jagde han britene fra Toulon, og ble hyllet for dette. I 1797 forhindret han Østerrike fra å ta franske omeråder, og i 1799 okuperte han Egypt. For å forhindre engelsk handel.
Det var kaotiske tilstander i Frankrike på denne tiden, derfor var det lett for Napoleon og gjøre statskupp i 1799. Han opprettet konsulatet og utnevte seg selv til første konsul. Han kontrolerte hele landet så han selv kunne utnevne alle embetsmen. selv. han oppretet også et hemelig politi og inførte streng sesur. han klarte og lage napoleon klart også å lage fungerende lover som han kalte codecivil. Disse lovene gjorde ingen endringer for kvinnene, men skapte like rettigheter for alle menn. Nå måtte også alle utbetale skatt og økonomien ble ordnet og influasjonen stoppet. Han fornyet også skolesystemet. Han gjorde også slik at man ble annsatt til offentlige stillinger av dyktighet og ikke arv.
Napoleon ville gjøre Europa til et marked for franske varer, noe ikke britene likte. Derfor erklærte britene krig mot Frankrike i 1803, dette var starten på Napoleon-krigene.
Napoleon gikk selv rundt og motiverte soldatene. Soldatene hadde let bagasje og plyndret det de kom over for og få mat, når de var på oppdrag.
I 1804 utnevnte han seg selv som keiser, under navnet Napoleon I.
I 1805 danner Russland Østerrike og Storbritania en allianse mot Napoleon, og samme år taper Napoleon slaget ved trafalgar mot Lord Nelson og britene. Grunnet dette tapet ga Napoleon opp å innvadere Storbritania, og satte i stedet opp en handelsblokade. I 1808 skifter Russland side og danner allianse med Frankrike. Senere gjør Østerrike det samme. Danmark - Norge danner også allianse med Frankrike.

1809-1811 er de årene Napoleon har størst kontroll over Europa, og er alliert med de fleste landene i Europa utenom Storbritania. Etter hvert oppstår det misnøye og flere land ønsker etter vært å bli selvstendige. Plyndringene til Napoleons tropper var hovedårsakene til misnøyen. I 1810 skifter Russland nok en gang side tilbake til Storbritania.
I 1812 samler Napoleon en hær på ca. 700 000 menn for å angripe Russland. Men russerne bruker brentes jord tatikk slik at hæren ikke får mat, fordi de regnet med og kunne stjele mat fra landsbyene.
Da de endelig kommer til Moskva er det blitt vinter, og Napoleons soldater var kun kledd i sommeruniformer. Derfor velger Napoleon å trekke hæren tilbake, men under veis dør 400 000 av sult, kulde og angrep og 100 000 blir fanget. Bare 10 000 vender hjem igjen til Frankrike.
Nå allierer Europa seg mot Napoleon, og 4 april 1814 blir Ludvig XVIII innsatt som konge i Frankrike. Napoleon blir forvist til øya Elba. Men Frankrike liker ikke den nye kongen, så i 1815 gjør Napoleon kuppforsøk, og kong ludvig flykter.
Nok en gang samler Napoleon troppene sine for å angripe Belgia, men Napoleon taper ved Waterloo mot Hertugen av Welhington. Og Napoleon blir tatt til fange og forvist til øya St. Helena for resten av livet. Der dør han 5 mai. 1821.